Bethzaida Et Nattens Eventyr
Sorgens sorte slør har senket seg over skogen Nattens eventyr skal fortelles nok en gang Skapninger som timer før søkte ly for solen titter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sang Musikk så vakker og grotesk blir fremført der ved tjernet Langt der bortenfra høres fossefallets brus Hvisking i fra buskene og knaking i fra trærne Alt blander seg og går i ett med vindens spøkelsesus Du fremmede som nærmer deg vokt deg for skogens arme Med mindre du for alltid vil ta del i nattens klang Evig vil du sky den solen som før gav deg varme Aldri vil du settes fri fra mørkets kalde fang Når månens lys gir bekkens smeltevann gyldne farger Da skal du snu og løpe hjem hvis du har livet kjært For under mosekledde hauger eter mark og larver Fra restene av de som skogen grådig har fortært
