Bethzaida Lengsel Lxxviii
..og når mørket kaller går jeg atter inn jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet jeg legger hodet på min pute, tårene faller, en etter en Å leve hvert sekund av et liv Å dø hvert sekund av en død Omsluttet av mørket, min lengsel og mitt savn Tidens hjerte slår langsomt mens blodet ennå er varmt Mine sanser har forlatt meg, kun døden gjenstår å se Et skritt i riktig retning på den lange spiralen ned ..og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted nå er det bare kulden å dele natten med og mørket finnes der ute, og vinden blåser kaldt mens tomheten vokser i mitt sinn forstår jeg at vi begge har forfalt Nattens blod har dekket meg, søvnen vil bestå Mørke skyer samles ingen kan meg nå Sanden har har rent ut av livets timeglass Timen har kommet , jeg vil ta din plass
