Med gufs og hyl jeg visner marken
Ett uggent gys skiller ved og barken
Ser tilbake på frost og tåke
Natt som dag I evig våke
Gold kulde river
Mot lys jeg driver
Men alle glør dør der
Der hvor jeg hviler min bør
Alltid alene
Der finnes ingen som kan vandre med meg
Evig vinter er hva jeg er
Du er tedd når jeg er nær
Sjelen søker evig varme
Allt den får en ensom harme
Markens grøde for all tid øde
Der jeg setter mitt spor
Min sorg et større enn ord
