Tulus Grave
Morke skyer over flombelyst kirke, regn faller blott i nyspadd jord. Prest og slekt og venner er borte. De er sagt og bedt, de siste ord. I stillhet - ingen sorgetaler, - ingen minnestund. Bare jord og blomsterkranser, - regntung kirkelund. Regntungt tak over nyspadd grav, vute spor mellom minnestener. Vann drypper fra roseblad, fra blomsterkranser og bjorkegrener. Roser pu kranser boyes i morke, under regn hviler stillhet og fred. Etter avdodes eget onske har bisetteksen funnet sted i stillhet