Morten Harket Den Fremmede Taler Til Mennesket
Jeg klede meg i deg som i et klede
Av kveldsblå jord og skumringsduse tanker,
Da jeg ble hengt på treets grove planker
I kroppen din på Hodeskallestedet.
Jeg steg som undersjøisk tre her nede,
Fra rogn og melke gytt på aurebanker,
Med moden frukt i overfylte ranker;
Og lysblå egg i kronens bokfinkrede.
Hver fugl som frøs i hjel i kalde netter,
Ga jeg nytt liv i skogene i sinnet,
Og hekkeplass i muskelvevets gletter.
Slik himmelriket dør i sanseskinnet
Fra snøfjell og til plantenes rosetter,
Blir jorderiket født påny her inne.
