Ge Aleksandersen Trondhjemsnatt
Æ sjer stjærna som skin over Trondhjæm I natt, som eit smykke mot Gråkaillens rand.
Æ sjer lys fra eit skip mot eit skimrandes hav, stille legg det fra land.
Verden den viske god natt og sov godt og dein gamle domen hold vakt
Over hjærta som banke over store å små over ei trondhjæms natt
Æ sjer munkholmen bade I gull I natt, den stråle som ein vakker rubin.
Æ sjer isen over elva lage eventyrland som spuinne av finaste lin.
Verden den viske god natt og sov godt og dein gamle domen hold vakt
Over hjærta som banke over store å små over ei trondhjæms natt
Kjærlighet levve bak nattsvarte ruta, de samme gjør smerte og sår.
Drømmen den lokke fram smil, fjerne tåra tåra og trøste det va I går.
Æ sjer stjærna som skin over Trondhjæm I natt, som eit smykke mot Gråkaillens rand.
Æ sjer lys fra eit skip mot eit skimrandes hav, stille legg det fra land.
Verden den viske god natt og sov godt og dein gamle domen hold vakt
Over hjærta som banke over store å små over ei trondhjæms natt
