Finn Kalvik FredlS
Langs landeveien
Tjente jeg til daglig brød
Og spredde lidelse og død
Og mang en ungmø måtte bøte med sitt liv
Og mang en lensmann har
Forblødd seg på min kniv
Som fredløs ble hengt i 1783
Men er levende fordet
Som sjømann var jeg
Som født av stormfullt hav
Nå har det blitt min grav
Vi gikk med fulle seil
Med kursen for Kap Horn
Plutselig befant vi oss inni en syklon
Jeg ble skylt overbord og sjøen slukte meg
Men ennå lever jeg
Jeg var arbeider
Var med å demme opp en foss
Da grunnen sviktet under oss
Jeg mistet fotfestet og kjente at jeg gled
Langsomt ut mot kanten
Og falt hundre meter ned
I min egen gravstein av betong har jeg søkt ly
Nå lever jeg på ny
I et romskip
I det endeløse rom
Sitter jeg og fabler om
At på den andre siden
kanskje sjelen min får fred
Kanskje blir jeg fredløs
Igjen et annet sted
Eller kanskje kun
Et regndrypp ut av himmelem
Jeg vet ikke, men
Snart kommer jeg igjen
