Dimmu Borgir Stien
Svunne tider pajotuns vei
Der over hoye klipper og fjell
Har merket den med stov og aske
Fra dengang alders hirder
Vandret pa disse kanter
Her gandviks bergtroll trampet frem
I ondt og strrt et tussefolge
Hvor ferdafolk fant stor en visdom
Om landets skogsliv og morke sider
Her pa stien som bukter seg uendelig frem
Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles
Kan oynes i horisonten
Sa storslatt det ma ha v?rt
Og speide ut over alt dette
Og a vandre sa alene og fri
En hostkveld i en kald og lett take
Slik som mange for meg har opplevd
Og som mange for meg ha verdsatt
Men minner blir glemt av tidens gang
Og lite er her som det engang var
Her som ellers har blader visnet
Men falt ned pa en forfallen jord
Hvor drommer og liv har dodd ut
Men kanskje bak en stien
Eller bak en gammel busk
Sitter fortsatt.....hmm
Og venter?
