Bjelleklang Godt Komma Hjematt
Jeg slepte meg opp trappa og grua meg til å gå inn. Etter den lange sommerferien, til den altfor tomme hybelen min. Der er det ingen gidder spørre: Åssen har'u hatt det a, gutten min? Det er godt å komma hjematt. Det er godt å komma hjematt når kåken står og koker av liv. Men da jeg åpna døra, så var det liv alikavæl. For der føyk hybelkanina, dem hadde yngla av seg sjæl. Velkommen, peip en brødskælk, han krabba bortover ei fjæl. I det lunkne kjøleskapet, der var det liv på høyt nivå. For en påsa full av plommer hadde visst nettopp lært å gå. Og tenk at leverposteien var blitt skolemoden nå. Men nede under vasken, bak et innskrumpa gulrot-lem, strakk sju små potet-søsken arma frem for å gi meg en klem. Da innrømmer jeg gjerne: Da var det godt å komma hjem.
