Side Brok Mas
Så e ej heime igjen, aleine igjen
Bor i kollektiv, men søve i enkeltseng
En kvardag fyllt med stress og latskap
Fest og fanskap, kunst og galskap
Likevel tenke ej koffor skjer'kje det nåke bra snart
Spør papire, men fe aldri nåke klart svar
Longt nede som i en våte kjellar
Eller heilt i hundre som en triptellar
Begge dele e bra for en historiefortellar
Det prøva ej å fortelle mej sjøl
Sjølbilde går frå knød te geni
Og tebake te knød, ej ska på død og liv
Skrive rotne rim om frykt og følelsa
Med fleire ego i forskjellige størrelsa
Og gjer det vanskelige verre
Ej skulle ønske ej va færre
Beste venn og ventil e dinne mikrofone
Ej masa i mikke som andre tyte i telefone
Det e god trøst å få ord te å rime
Når livet ikkje gjer det
Når ej svetta og det e vanskeli å svelge
Vanskeli å halde føtene fjelge
Å halde haude klart når majesekke sjelve
Og en titralac-taktikk e'kje nåke så hjelpe
Det e verk i tanngarde, men det e'kje tannverk
Nei, det e livskunst som hærverk