Satyricon Forhekset
Forhekset av tidenes vind, Besatt av Nattens kolde gufs Under ravnsvart himmel de bedriver Blodskam og hor Med skingrende stemmer de påkaller Dypets makter I en sirkel bundet av Grimme visjoner Båret av dyrets Glans, Omfavnet av dodens vinger Av det dypeste hat i det sorteste av det morke I en ang av torner...Nå i fullmånens besettende lys De nagler englene til jorden med sjel og kropp Kaos hersker over de hvite domener Profetier blir oppfylt Jorden står i et hav av flammer
