Oslo Gospel Choir Mariavise
Legg barnet mitt lunt i et teppe
og la oss få hvile og ro.
Det var ikke plass hos det travle,
det var ikke plass til oss to.
Når livet blir til, må det elskes,
og elskes fordi det er til.
Så vanskelig er det å la det få rom,
få rom til å bli hva det vil.
Han kom som at lys fra Guds himmel,
en engel fortalte meg alt.
Og jeg tok i mot, og var åpen.
Jeg visste at nå var jeg kalt
til bare å være en åker
der såkomet gror av seg selv.
SÃ¥ lot jeg mysteriet sakte ta form
i barnet jeg fødte i kveld.
Vi fant ikke husrom, du lille,
det var ikke plass noe sted.
Og så ble du lagt i en krybbe,
nå fyller du mørket med fred,
og varmen fra husdyr er blandet
med duft av din nyfødte hud.
Så sterkt og så nært er ditt ansikt i natt,
du evide, sårbare Gud.
Svøp sjalet rundt barnet som sover
og la oss få hvile og ro.
Det var ikke plass hos de travle,
det var ikke plass til oss to.
Når livet blir til, må det elskes,
og elskes fordi det er til.
Så vanskelig er det å la det få rom,
få rom til å bli hva det vil
