Ole Ivars Kjerringa Mi Kan Itte Spelle Trekkspell
Ei lita menighet på landet
Som hadde fått ny prest
Presten vandre fra hus til hus
Å ble motatt pent som gjest
Men en kveld så kom'n til et småbruk
Der sto kjærringa i skår'n og høgg ved
Inni stua låt d fra et trekkspell
Der satt gubben og kosa seg meg det
Å presten ble vel litt forundra
Av det han hadde sett
Han stilte et spørsmål til gubben
Syns du dette her er rett?
Presten mista både munn og mæle
Da gubben banka i bor'let så d smalt
Og skreik ut
Je sitt og dræg i bæljen å høll varmen med det når d er kaldt
[Chorus]
Å du skjøøønner kjæææringa mi, hu kan itte spelle trekkspell
Men hu er så fryktelig god til og høgge ved
Så derfor så gjør vi begge 2 det som vi er best tell, kjerringa mi høgge ved og je spelle trekkspell
[End Chorus]
Da presten fikk at munn og mæle
Så prøvd'n på å si
Du husker vel på at vår herre ser den stakkars kjærringa di?
Da sa gubben høgt og klart til presten
Dænna saken her er veldig grei!
Men vår herre har nok gjort deg tunghørt
Må du sjøl eller skal jeg hjelpe deg?
[Chorus]
Å du skjøøønner kjæææringa mi, hu kan itte spelle trekkspell
Men hu er så fryktelig god til og høgge ved
Så derfor så gjør vi begge to det som vi er best tell, kjerringa mi høgge ved og je spelle trekkspell
[End Chorus]
(x2)
Kjerringa mi høgger veeeeeeeeeeeeeeed, og je speller trekkspell!
