Jan Eggum Velkommen Til Maskinen
Den lille mann ble født en kveld på samfunnets klinikk
En ankomst uten smerter i en menneskefabrikk
En ledig bås sto klar for ham, desinfisert og varm
Så lå han der og skrek av angst med nummer på sin arm
Da lød:
Velkommen til Maskinen. Maskinen har en plass til deg
Du kan ha mange gode evner, men Maskinen går sin egen vei
Den lille mann ble flasket opp på glansbilder og fly
Hans far gikk fra en ødelagt bygd til samlebånd i by
Hans mor var livlig, glad og lys, men mørket ble for stort
Så ble han sendt på skolen for å få sin lykke gjort
Den sa:
Velkommen til Maskinen. Maskinen har en stol til deg
Du kan ha lyst å lære mye, men Maskinen går sin egen vei
Den lille mann ble flink i ditt og mindre flink i datt
Men når det gjaldt en levevei, var alle grenser satt
Så så han snart sin far i grav, sin mor på gamlehjem
Og søkte seg en sikker jobb, han tjente mer enn dem
Den sa:
Velkommen til Maskinen. Maskinen har en knapp til deg
Når du er bundet til en spake, kan Maskinen gå sin egen vei
Den lille mann fikk hus og bil og slet seg halvt ihjel
For barn og høflig kone som ga trøst og smil hver kveld
Han spiste godt og kjøpte ting, han slapp å bo i blokk
Men samfunnet var bygget på at ingen mann fikk nok
Det sa:
Velkommen til Maskinen. Maskinen har bedøvet deg
Og direktører og eksperter og Maskiner går sin egen vei
Den lille mann var en av dem som døde uten ord
En av de tause slaver som de fleste på vår jord
Han sier aldri noe, for han tror han er for dum
Men hvis han ikke snakker snart, blir hele verden stum. i
Da lyder:
Velkommen til Maskinen. Maskinen har en lønn til deg
Du er et ledd den ikke trenger, og Maskiner går sin egen vei
