Abomino Aetas Katt
Langs kanten av broen, ved elven så stri
Elegant og frekk inn I skyggen av månen
Små kropper henger og dingler, fra dødt tre.
Me arr og sår fra skarpe klør
En skitten bakgård
Dritt og stille
Dødsdømt hore I skammens krok
Listig dødsdyret på fire ben
Vårt symbol på sort
Svart som kull
Ren som aske
Ære holder han som følger dyret og egen
Herre
Ta ikke ordre Uavhengig
Når sant skal sies!
Det finnes ingen gud som kan redde deg nå!
Døde graver
Vekkes til liv
Og gamle fantomer følger med
Spøkelser med pels og klør
Etter deg nå
Stått opp fra natten
Lenge leve katten!
Himmelen for stor til å forstå
Hvor små og styrte vi er
Gud var aldri håp
Men en slakter med motivasjoner om makt
Og sønnen likeså!
Drept av ånden I korset!
Lenge leve gud
De hever deres sverd
Og hodene ruller
Du som ferdes med korset, din tid er omme
Langs kanten av broen, ved elven så stri
I dype skoger hvor alt står I brann
I toppen av treet over små barns lik
Maler katten
